lørdag 25. januar 2014

Utstyr: Ny sovepose

Tiden er i ferd med å renne ut for start i Januar. Kjipt , men lite å få gjort noe med. Årsaken er enkel; mangel på adekvat utstyr. Kulda ser ut til å ha kommet for å bli. Derfor trenger jeg ny sovepose. En som tåler minusgrader. Per i dag har jeg en tresesongspose fra Helsport. Den er i og for seg fin, men selv i maimåned har jeg opplevd å fryse i den. Det holder ikke.

Jeg har den siste uka vurdert en del alternativer. Isbjørn er en produsent som er aktuell av flere årsaker. For det første produserer de etter sigende innenfor kongerikets grenser, men viktigst er at de får gode tilbakemeldinger. På jakt- og skytterforumet Kammeret.no får posene lovord og flere brukere anbefaler disse. Isolasjonsmaterialet er fiber, noe som gir posene høy vekt og stort pakkevolum.

Når en vuderer vintersovepose, har jeg forstått at man ikke kommer unna Ajungilak Tyin. Alle råd peker i retning av Tyin Winter, ikke Tyin 5-season. Årsaken er enkel; lufting. Tyin Winter har lenger gidelås og dermed muligheter for lufting ved føttene dersom temperaturen skulle stige. Tyinposene er også syntetisolert og dermed relativt storvokste og tunge i sekken. 

Den siste varianten jeg har vurdert er Helsports Kvitbreen. En dunpose med sine plusser og minuser. Fordelene jeg ser med denne posen er pakkevolum og vekt. Dessuten er ikke dun ueffent når det kommer til liggekomfort. Baksiden med dun er ømfintlighet for fukt og ikke minst pris. Fukt ser jeg kun som en utfordring dersom jeg skal bruke den over tid, slik at kondens kan samle seg opp i posen, uten mulighet for tørking. Prisen er vesentlig høyere på denne posen enn på de andre. XXL selger den til snaue 4000 i butikk. For inntil ei uke siden hadde de den til snaue 3500 på nett, men nå er den tatt av og finnes ikke lenger på hjemmesidene. 

Hadde denne vurderingen vært tatt for et år siden hadde jeg nok falt ned på den siste, Helsportposen. Med barn i huset har de økonomiske prioriteringene endret seg, og spørsmålet er om syv netter ute per år rettferdiggjør en såpass kostbar investering. Kondensen er per nå ikke et problem, ettersom jeg ikke kommer til å legge ut på langtur med det første. 

mandag 20. januar 2014

Uteliggerdrøm #2

- Du, jeg har en idé, sier ektemannen litt spakt. Han skjønner at forrige idé var litt for ambisiøs. Han hadde vært for hissig på grøten, gapt over for mye, tatt munnen for full. Den forrige idéen har og hadde et snev av ugjennomførbarhet ved seg. Grønland du liksom. Haugevis av mil med pulk over isen. Jeg som per dags dato ikke eier pulk, og enda mindre har erfaring med bredvandring. Nei. Jeg har fortsatt drømmen, men innser at enkelte idéer har det best i fantasien.

- Ja, sier kona, som egentligtlig er travelt opptatt med å tyne juniors tålmodighet til den faste leggetiden er nådd.

Der falt jeg ut. Jeg enset ikke konas respons på min søken etter kontakt. Jeg var travelt opptatt med å drømme. Drømme om grantrær, om mygg, om rim på soveposen, om orrfugl, om rev, om krystallklare høstnetter.

- Lars! Kona virker oppgitt.

- Ja, svarer jeg.

- Hva skulle du si? Jeg kjenner igjen gliset som dannes om munnen hennes. Det er det samme gliset som kommer hver gang jeg tar en pause fra virkeligheten og må hentes tilbake. Det skjer ikke så ofte, men innimellom er det godt å ta en tjue sekunders timeout. Tjue sekunder er nok til å irritere de aller fleste rundt meg, selv om det ikke er intensjonen med timeouten.

- Jeg lurer på om jeg skal ha et uteprosjekt. Du vet jeg liker å være ute. Grønland var nok litt overkill.

- Ja, er det det? Kona virker utrolig nok interessert.

- Jo, altså. Hva om jeg bestemmer meg for å ha én natt ute hver eneste måned, gjennom hele året. Det er gjennomførbart.

- Ja, joa.

- Så kan alle de som vil det henge med om de ønsker, liksom. Det er jo litt mye å håpe på at dere to er med i januar eller?

- Ja, joa.

Kult tenker jeg. Jeg har et prosjekt. Jeg bruker resten av kvelden til å gruble videre på konseptet mitt, og kommer frem til noen punkter.

1. En natt ute hver måned i ett år. Det er usikkert om jeg får det til fra januar, men likevel, et år er et år.

2. Alle turene skal foregå i nærområdet. Det vil si; ikke flere timer i bil for å komme seg på tur.

3. Turene skal dokumenteres med tekst og bilde.

4. Turene skal deles på en blogg. Det skal ennå gå en uke før dette siste punktet nevnes for min bedre halvdel, da det er en teoretisk mulighet for at jeg tidligere har ytret meg kritisk om blogger, redaktøransvar, eksponeringstrang og så videre....

søndag 19. januar 2014

Uteliggerdrøm #1

Passert tredve. Kone. Barn. Huslån. Stasjonsvogn. Tilhenger. Voksen.

Det har blitt knapphet på tid. Jeg innser at drømmer om ei uke på fjellet med hagla første uka i jakta er utopisk. Det samme gjelder alle andre lengre turer. Det gjelder forsåvidt de fleste korte turer også. Det å tre på seg joggeskoa, tightsen og pulsklokka, hyle inn til kona at jeg må ta en halvtime-time i skogen etter en lettere kaotisk arbeidsdag funker ikke lenger.

Likevel slipper ikke friluftstrangen taket. Lengselen etter å våkne kald på nesa, etter å være så våt og kald at en vurderer å fri til bålet foran seg, etter å forlate all lysstøyen vi lever med rundt oss til en hver tid lever fortsatt.

Lengselen ble på ingen måter mindre av å ønske seg denne boka til jul, for så å være så heldig å få ønsket innfridd. Ideene begynte å rusle i hodet. Det første som falt meg inn var ekspedisjon. Over Grønland. 2024. Om ti år. Jeg nevnte det forsiktig for kona, sånn for å lodde stemninga. Hu sa -"Ja, få meg deg Jon Ola da eller?". Kona sier som regel "ja" til mine underlige innfall. Hu er ganske grei sånn sett.

Etter å ha tenkt, noe jeg burde gjort før jeg spurte, både kona og Jon Ola, ser det som da virket som en genialt lysende idé ut som det motsatte. Jeg, en dårlig trent slappfisk, over Grønland? Nei, det bør overlates til andre.

Men hva kan jeg få til? Hva er overkommelig? Hva kan jeg ta meg tid til? Nå?

Jeg fikk en idé...